I dag kom urnen.
Det har tatt tid før jeg klarte å blogge etter VM. Dette bildet er tatt av Cathrine under deltagelsen på VM i Salzburg. Et av de siste bildene av Extra.
VM i Salzburg vil jeg aldri glemme. De fleste kjenner den tragiske historien hvor hun kom seg ut av hotellrommet og løp ut på motorveien. Det var smertefullt å reise hjem uten henne, jeg gråt hele den flyturen. Nå jeg ser tilbake i dag, er jeg utrolig takknemelig for all støtte jeg har fått i ettertid, og fikk der nede. For et fantastisk støtteapperat i det Norske laget, jeg har ikke ord for hvor fantastiske alle som var med og omskapte denne tragedien til noe jeg nå kan se tilbake på og se flotte minner. Lagledere, deltagere og hjelperene. Alle sammen.
Ingen hund i hele verden har vel mottatt så mye heder og ære som min lille Extra etter at hun døde. Hun var en "kjendis" i dette miljøet, hun hadde jo vært en fast deltager på laget i noen år og startet på 10 mesterskap. Jeg har mange gode minner fra henne og hennes innholdsrike liv, hun visste å nyte hverdagen. Extra har ført meg til mange steder på sine VM og Nordisk.
Utbryterkongen helt fra valpekassa. Hun var stolt og sta, og visste godt hva hun ville. Hun spiste mange fulle kjøleskaps innhold, og alt annet hun kom over. På siste bursdagen sin fikk hun servert sjokolade, pølser, leverpostei, litt smågodt og potetgull i en herlig blanding. Heisen tok hun gjerne alene, og ville være med alle biler som skulle på tur. Mange gode minner som jeg skal ta med meg videre fra denne rampejenta. Hun elsket å bade og å kjøre båt, hun nøt rett og slett livet. Extra var mye hund, men en morsom hund, slik at det merkes godt at hun ikke er med oss lenger. Ble hun borte havnet hun alltid hos min søster, hun elsket tante. Etter at jeg kom hjem har jeg fått et flott portrett av henne fra hundeklubben, en minnebok av Anne Lise og et flott bilde i glass fra laget som var på VM. Hun vil alltid minnes. Og Extra vil alltid være i mine tanker, jeg tror hun kommer logrende inn døra enda.
Jeg er utrolig glad for at det ventet en hund på meg hjemme, nemelig Maltegutt. Han sørget lenge etter Extra, de værer mer en vi tror. Jeg merker ikke at jeg har hund lenger, Malte er så snill, stille og rolig. I konkurransjesammenheng har han også endret seg. Les mer om Malte og fortsettelsen på vårt nye liv i neste blogg.
