Maltes nye liv som enehund....

Malte har endret seg etter at Extra forsvant, hun var jo en sterk dame som visste hva hun ville. Han har nok blitt holdt stramt i tøylene, og han måtte jobbe iherdig for oppmerksomheten. Han er nok frustrert over at ingen passer på han. Malte er en god arbeidshund, og vi har trent litt rundering i det siste, med halsmelding! ! For en brukshund jeg har!!!. Systemet er ikke helt innarbeidet, men for en arbeidslyst i skogen. Så utrolig morro å rundere med denne gutten, planen er å starte bare vi får litt orden på oss, hvor Malte skal løpe, og at han forstår at jeg faktisk har en funksjon på midtlinja. Gjeting hos Heidi har det også blitt.

På LP siden har han overrasket med sine ferdigheter, på NM kvaliken bare 14 dager etter VM gikk han strålende, det var så  rart for han tok liksom Extra sin plass. Jeg sto på pallen der jeg sto sist med Extra. Rare greier. Han har også samlet noen poeng til Nordisk, skal jeg få oppleve å komme på laget allerede til Nordisk?.... da er ivertfall det helt utrolig hvis jeg skal si det selv. Med så mange flinke ekvipasjer er det ikke lett å komme med, men vi har et godt utgangspunkt.  Jeg hadde blandede følelser ved å starte på NM, men valgte å gjøre det, noe jeg ikke angrer på nå. Når jeg er ute med Malte føler jeg at Extra er med oss, hun kikker nok ned fra en sky og forteller Malte hvordan han skal oppføre seg, det hadde vært helt likt henne.

Malte har nå hatt 3 gode starter:  kvalik på NM med 2 plass, NM med 5 plass og nå i helgen på 3 plass. Han har lært meg utrolig mye om BC og gjeting, et instinkt som ikke kan motarbeides helt. Jeg har lært; vær på lag med instinktet og utnytt det, fremfor å motarbeide det. Med gjetingen så følger også en følsomhet som finnes hos disse ekstremgjeterene. Dette både på godt og ont. Malte er en gla gutt, bare han får jobbe på sin måte. Noe han skal få lov til å gjøre.

Til helgen skal Nina, Glød, jeg og Malte sette farten mot Bergen NKK. Nå er det Malte og jeg som skal utfordre denne sporten som jeg har blitt en stor del av.

Så er det Sølen med en gjeng gamle brukskompiser og konkurrenter på dette feltet. Det er mange år siden jeg har hatt en brukshund, og møtt disse menneskene, så dette blir morro.


Fortsettelse av vårt nye liv følger.........

VM - Extra

Minne om Extra...

I dag kom urnen.

Det har tatt tid før jeg klarte å blogge etter VM. Dette bildet er tatt av Cathrine under deltagelsen på VM i Salzburg. Et av de siste bildene av Extra.

 VM i Salzburg vil jeg aldri glemme. De fleste kjenner den tragiske historien hvor hun kom seg ut av hotellrommet og løp ut på motorveien. Det var smertefullt å reise hjem uten henne, jeg gråt hele den flyturen. Nå jeg ser tilbake i dag, er jeg utrolig takknemelig for all støtte jeg har fått i ettertid, og fikk der nede. For et fantastisk støtteapperat i det Norske laget, jeg har ikke ord for hvor fantastiske alle som var med og omskapte denne tragedien til noe jeg nå kan se tilbake på og se flotte minner. Lagledere, deltagere og hjelperene. Alle sammen.

Ingen hund i hele verden har vel mottatt så mye heder og ære som min lille Extra etter at hun døde. Hun var en "kjendis" i dette miljøet, hun hadde jo vært en fast deltager på laget i noen år  og startet på 10 mesterskap. Jeg har mange gode minner fra henne og hennes innholdsrike liv, hun visste å nyte hverdagen. Extra har ført meg til mange steder på sine VM og Nordisk.

Utbryterkongen helt fra valpekassa. Hun var stolt og sta, og visste godt hva hun ville. Hun spiste mange fulle kjøleskaps innhold, og alt annet hun kom over. På siste bursdagen sin fikk hun servert sjokolade, pølser, leverpostei, litt smågodt og  potetgull i en herlig blanding. Heisen tok hun gjerne alene, og ville være med alle biler som skulle på tur. Mange gode minner som jeg skal ta med meg videre fra denne rampejenta.  Hun elsket å bade og å kjøre båt, hun nøt rett og slett livet.  Extra var mye hund, men en morsom hund, slik at det merkes godt at hun ikke er med oss lenger. Ble hun borte havnet hun alltid hos min søster, hun elsket tante. Etter at jeg kom hjem har jeg fått et flott portrett av henne fra  hundeklubben, en minnebok av Anne Lise og et flott bilde i glass fra laget som var på VM. Hun vil alltid minnes. Og Extra vil alltid være i mine tanker, jeg tror hun kommer logrende inn døra enda.


Jeg er utrolig glad for at det ventet en hund på meg hjemme, nemelig Maltegutt. Han sørget lenge etter Extra, de værer mer en vi tror. Jeg merker ikke at jeg har hund lenger, Malte er så snill, stille og rolig. I konkurransjesammenheng har han også endret seg. Les mer om Malte og fortsettelsen på vårt nye liv i neste blogg.