NKK, Kompetansegruppa i Lydighet
Forespørsel om uttalelse
Det vises til uttaksstevnet til landslaget ifbm VM, og GERA-stevnet i Bø den 19.02.11.
Dommere: Per Gylland og Jon G Olsen.
Dette er en høflig henvendelse sett i lys av hva jeg som utøver opplevde på stevnet. Jeg føler behov for å belyse følgende:
Jeg startet programmet med startnr 50. Min gjennomførelse og Jon G Olsens dommerbedømmelser gikk helt fint frem til øvelsen ”ruta” skulle starte. Jeg oppfattet ikke hva kommandanten uttalte, og avventet derfor å starte øvelsen. Jeg ventet på ny kommando. Da den ikke kom valgte jeg å etterlyse kommandoen fra kommandanten. Hvor på dommer valgte å bedømme øvelsen til karakter 0.
Jeg stilte meg umiddelbart uforstående til dette, og det oppfattet dommeren. Som så uttalte:
”Dette er en missforståelse, men jeg gir deg 0”.
Jeg stiller meg fortsatt uforstående til en slik bedømmelse, da øvelsen etter mitt skjønn for det første ikke hadde startet, og for det andre var en ren kommunikasjonssvikt mellom fører og kommandant.
Basert på opplevelsen anføres følgende:
Hva innebærer denne øvelsen, og hva er hensikten med øvelsen? Ref NKK`s reglementet for lydighetsprøver – Generelle regler, Klasse Elite:
Dommeranvisning: Hovedhensikten med øvelsen er at føreren skal kunne dirigere hunden, og på avstand kunne bestemme hvor hunden skal stå, og dekke. For å oppnå høyeste karakter, er ett av kravene at det ikke må gis mer enn 6 kommandoer under øvelsen, den sjette kommandoen er en stoppkommando for hunden inne i firkanten. En kan velge å dekke hunden direkte når den kommer i firkanten og på den måten kun bruke 5 kommanderinger. Hunden skal følge kommanderinger og ikke handle på egen hånd, hvilket betyr at for eksempel ståkommando ved kjeglen og dekkommando inne i firkanten må benyttes. Forflytter føreren seg bort fra startpunktet under kommanderingen, skal øvelsen underkjennes. Ved overdrevent mye kroppsspråk og bevegelse fra føreren skal det ikke gis høyere karakter enn 8. For å få en godkjent karakter, og for at føreren skal kunne få ordre om å sende hunden videre mot firkanten, kreves det at hunden står med alle fire beina innenfor den markerte sirkelen. En hund som setter seg eller som legger seg inne i sirkelen, kan ikke gis høyere karakter enn
8. Hvis hunden ved øvelsens begynnelse starter før kommando om utsending er gitt, underkjennes øvelsen. Hvis hunden setter seg opp eller reiser seg i den markerte ruten, og dette skjer før føreren har gjort den andre høyre/venstrevendingen, underkjennes øvelsen. Skjer dette etter at føreren har gjort den andre høyre/venstrevendingen, men før innkallingskommando er gitt, kan ikke høyere karakter enn 5 gis. Forflytter hunden seg inne i den markerte firkanten, uten å reise seg opp, kan ikke høyere karakter enn 7 gis, Hvis hunden forflytter seg og krysser firkantens markerte ytre grense, og dette skjer før kommando for innkalling er gitt, underkjennes øvelsen. Dersom hunden setter seg eller legger seg utenfor den markerte sirkelen, eller den legger seg utenfor den markerte firkanten, underkjennes øvelsen. Det er altså ikke tillatt å dirigere en hund videre når den allerede har lagt seg ned. Hele hundekroppen, unntatt herfra er halen, må være inne i den markerte firkanten for at øvelsen skal kunne godkjennes. For en gjentagelse av kommando for ”stå”, ”dekk” eller ”på plass” trekkes det 2 poeng, og dersom en tredje kommando er nødvendig, underkjennes øvelsen. Ekstra dirigeringskommandoer vurderes i forhold til styrken på kommandoen samt hundens villighet til å adlyde. Hvis hunden er veldig treg skal den ikke ha høyere karakter enn 6. Det er ikke tillatt å vise hunden retningen ut til sirkelen, eller ut til firkanten, før øvelsen starter. Hvis dette gjøres, blir øvelsen underkjent.
I dette tilfellet startet aldri øvelsen. Hvordan kan da øvelsen i det hele tatt bedømmes? Vanlig praksis ved slike missforståelser er at utøveren får starte på nytt. Dette er det også gitt anledning til i reglementet, Ref Del 3:
Dersom en ekvipasje får ødelagt en øvelse, og dommeren anser at dette skjer av årsaker som verken hund eller fører kan klandres for, kan dommeren tillate at øvelsen blir utført på nytt.
For øvrig ble en slik tolkning av reglementet gjennomført i Ring 1 på samme stevne i forbindelse med en annen ekvipasje. Her var Gylland dommer. Denne ekvipasjen brøt øvelsen fordi føreren misforsto kommandanten og fikk deretter starte øvelsen på nytt.
Da jeg er opptatt av likhet for reglementet undres jeg over hva som er rett handling, og hvem av dommerne som praktiserte rett bedømmelse? Tolkningen her viser seg å være svært avgjørende for ekvipasjen både hva gjelder uttak til landslaget, og plassering på GERA`n.
En annen bedømning som jeg også stiller meg undrende til som skjedde på samme stevne med Jon G Olsen som dommer, er bedømmelsen av øvelsen ”Z–ruta”. Praksis her, både hjemme og internasjonalt, har tidligere vært at ekvipasjen bedømmes med 0 når de går på venstre side av kjeglene/klossene. Dette ble senest opplyst om i Follo og har vært tema på landslagssamlinger.
På tross av at flere av ekvipasjene i Bø tydelig brøt reglene i øvelsen ved at de gikk på feil side, ble de verken trukket i poeng eller fikk øvelsen underkjent. Flere med meg lurer på hva som er riktig bedømmelse i dette tilfellet? Reglementet er her utydelig. Videre er det frustrerende at kommanderingen ved denne øvelsen praktiseres forskjellig, ref Follo og Bø. Kommanderingen bør selvsagt være den samme som ved internasjonale stevner.
Min konklusjon: Risikoen er at uttak til landslaget og GERA`n kan bli avgjort ved tilfeldigheter og ved feil dommerbedømmelse. Det nedlegges ekstremt mange treningstimer og brukes store pengebeløp når man er utøver på elitenivå. Følgelig er det svært frustrerende å oppleve slikt som ovenfor forklart. Med fare for å støte noen ønsker jeg forsiktig å nevne at feil dommerbedømmelse i verste fall kan oppfattes som mangel på respekt for den respektive utøver. Har forståelse for at feil kan skje, og det presiseres at dette er ikke noe personangrep. Undertegnede har videre forståelse for at hver og en dommer, i den enkelte situasjon, tillates å foreta tolkninger og avgjørelser etter eget skjønn. Allikevel må vel en skjønnsavgjørelse ligge innenfor visse ytterpunkter, samt følge de regler og den praksis som er gjort gjeldende for utøverne.
At dommere ikke utøver tilnærmelseslikt samme bedømmelse, resulterer dessverre i missnøye og er grobunn for et dårlig miljø utøverne imellom. Som igjen er negativt for rekrutteringen.
Oppsummering. Jeg forespør med dette om en uttalelse på følgende spørsmål:
1) Er kompetansegruppa enig i at Jon G Olsen eller Gylland i overnevnte episode vedr missforståelse handlet i strid med reglementet, og at Gylland praktiserte reglementet korrekt? Hva anbefaler kompetansegruppa føreren å gjøre dersom en missforståelse oppstår ved en senere anledning? Det er viktig å vite da dette kan oppstå i alle øvelser?
2) Hvordan skal vi utøvere forholde oss til reglementet vedr øvelsen ”Z-ruta”? Dommerne praktiserer som nevnt ulik bedømmelse. Hva er korrekt bedømmelse dersom en utøver går på feil side av kjeglene/klossene? Og hvordan skal denne øvelsen kommanderes?
Jeg som utøver er opptatt av å etterleve reglene fullt ut, og søker derfor rett forståelse av reglementet. Hovedmål er selvsagt å oppnå høyest mulig poengsum på stevnene det stilles på, og da må man ha kunnskap om de til enhver tid gjeldende regler, praksis og retningslinjer.
Jeg hadde store forventninger til dette stevnet, og hadde forberedt meg godt. Da denne episoden inntraff sto det igjen en øvelse (”Apportering”), og jeg lå an til å nå helt til topps. I ren frustrasjon over det som hendte forlot jeg dessverre stevnet. Dette var selvsagt uklokt og usportslig. Beklager denne oppførselen.
Temaer belyst i dette brev er meget aktuelle problemstillinger for et stort antall av utøverne, og dette brev legges derfor ut som et ”åpent” brev på min hjemmeside www.elitehund.com.
Ber om forståelse for mine anførsler, og imøteser snarlig svar.
Med vennlig hilsen
Monica Wickstrøm (sign.)
Email: monica_reiersen@hotmail.com
